Hvordan lage gode skjermopptak

Bruk av video er aktuelt i både campusbasert og nettbasert undervisning. Du som lærer kan raskt og effektivt lage faglige videoer ved å ta opp det som skjer på skjermen din. Her får du noen tips til små grep som kan gjøre skjermopptakene bedre.

Skjermopptak av powerpoint

Skjermopptak i korte trekk

Grunnen til at skjermopptak er populært og stadig mer utbredt, er at det er lett å produsere en større mengde video basert på ressurser læreren trolig har tilgjengelig allerede. Mange lærere har en viss mengde av PowerPoint-presentasjoner som blir brukt i undervisning. Dette kan med fordel lages som video, og kan være så enkelt som dette: 

  1. Åpne en eksisterende PowerPoint-presentasjon
  2. Start et nytt opptak med programvare som kan ta opp alt som vises på skjermen
  3. Klikk deg gjennom og snakk/presenter det som vises i PowerPoint-presentasjonen
  4. Avslutt opptaket
  5. Eventuelt rediger opptaket hvis ønskelig
  6. Lagre videoen som fil og/eller publiser videoen et sted slik at studenter eller andre kan se resultatet

Det tar 15 minutter å holde en PowerPoint-presentasjon som er av ca 15 minutters varighet. Det tar bare noen få minutter ekstra å gjøre skjermopptak av samme PowerPoint. En erfaren lærer vil kunne gjøre steg 1, 2, 4, 5 og 6 på 2 minutter. Riktignok vil steg 6 involvere at skjermopptaksprogramvaren må behandle skjermopptaket som ble gjort og prosessere dette som vanlig videofil. Det tar typisk 15 minutter for en 15-minutters innholdssnutt (avhengig av hvor rask datamaskin du har), men da kan du gjøre andre ting, strekke på beina, svare på e-post, spise lunsj eller liknende. De som velger å redigere (steg 5) kan oppleve at det går med mye tid til redigering. Om vi tenker at det ikke er behov for redigering, vil det i praksis være tidseffektivt å lage skjermvideoer. 

Det er også mulig å ta opptak av andre ting som skjer på skjermen, for eksempel en demonstrasjon av virkemåten i et program, visning og forklaring av noe som står på et nettsted og så videre. Kort fortalt: Alt du kan vise på skjermen din, kan tas opp. 

En annen form for video som er aktuell for noen, er opptak av det som skjer i en undervisningssituasjon. Det er noen utfordringer og potensielle ulemper med denne type opptak, for eksempel at det kreves utstyr av en viss kvalitet for å gjøre opptak, kanskje også en "kameramann" som er ansvarlig for å gjøre opptaket, noe redigering i ettertid og praktiske avklaringer med studentgruppen om at opptak kan gjøres. Det kan oppleves som mer "kjedelig" å se opptak fra 2x45 minutter forelesning enn å se tilsvarende innhold formidlet gjennom en rekke små, modulære (temabaserte) videoer der læreren bruker ulike teknikker til å forklare. Men ikke nødvendigvis. Her er det ingen fasit. 

Videre på denne siden vil du finne hjelp til å komme i gang med Screencast-O-Matic, prinsipper for innhold i en god video, og en forklaring til hva du må tenke på i ulike faser når du lager skjermopptak. 

 

Video: Kom i gang med Screencast-O-Matic

Det fins mange kom-i-gang-videoer på nett. Her er to ressurser utviklet ved USN: 

 

Mayers 12 prinsipper

Richard Mayer har utviklet 12 prinsipper for hvordan en kan lage bedre videoer (Mayer 2001). Universitetet i Agder har laget fem gode videoer om disse prinsippene

Her er en kort oppsummering av de viktigste av dem: 

  • Pre-training Principle: tilby tilstrekkelig bakgrunnskunnskap først i filmen, for eksempel ved å definere begreper eller relatere til tidligere forventet kunnskap. Bakgrunnen for dette prinsippet er at når etablert kunnskap i langtidsminnet aktiviseres, blir seeren bedre forberedt til å ta i mot ny informasjon. 
  • Coherence Principle: Ta bort det som er unødvendig, særlig ved bruk av flere multimodaliteter samtidig. Bruk heller ikke tvetydige bilder som må tolkes. Fordi: Vi jobber hardere for å lære hvis det er overflødige ord, bilder og lyd som ikke støtter opp under fakta som gjennomgås.
  • Segmenting Principle: Del opp stoffet i mindre deler.
  • Signaling Principle: Handler om hvor viktig det er å strukturere informasjon i en video. Informer om hva videoen skal handle om. Si hvem en er for et ukjent publikum. Si noe om lengden på videoen og forklar hvilken kontekst den står i. Bruk overskrifter i videoen for å få fram struktur.
  • Redundancy Principle: Handler om å ikke ha for mange kanaler samtidig, for eksempel en animasjon og lyd men ikke tekst i tillegg. Fordi: Vi lærer bedre når det ikke er så høy kognitiv belastning. 
  • Modality Principle: Vi lærer bedre når vi bruker syn og hørsel samtidig. I stedet for å vise mye tekst som leses opp i filmen, så trekk heller ut nøkkelordene og gjerne presenter dem oppå et bilde.
  • Personalization Principle: Handler om å gjøre innholdet personlig. Vi lærer bedre når ordene sies personlig enn formelt. Dette gjelder også ved bruk av bilder: Et foto er mer personlig enn en figur/clipart.
  • Voice Principle: Handler om at stemmen du bruker har betydning for læring. Når vi bruker en naturlig stemme med følelser og variasjon i stemmen, skaper vi engasjement og tillit hos den som hører på. Dette er et argument for at læreren produserer egne videoer fordi studentene kjenner sin lærer. Det kan skape en nærhet til stoffet. Kognitiv arbeidsprosess går lettere om vi slipper å bruke kapasitet på å forstå det som sies.
  • Image Principle: Talking head (altså et levende bilde av den som snakker) er ikke nødvendigvis bra. Med mindre personen på bildet har verdi i forhold til innholdet, så bør talking head fjernes. Gjelder særlig i sekvenser der det er viktig at innholdet får fokus. Det er derimot viktig å vise ansikt i starten av en film, og i ny og ne underveis for å synliggjøre hvem som snakker.  

UiA har laget fem flotte videoer som går gjennom Mayers 12 prinsipper for gode videoer. 

Mayer talking head


Fem faser

Når du skal lage et skjermopptak er det lurt å tenke i form av ulike faser. Dersom du jobber godt med hver fase vil du først og fremst øke kvaliteten, men også kunne spare tid. Vi foreslår følgende fem faser: 

  1. Forberedelse
  2. Innspilling
  3. Redigering
  4. Ferdigstilling og publisering
  5. Etterarbeid/evaluering

Her går vi gjennom ting du må tenke på i de ulike fasene. 

Fase 1: Forberedelse

Hva skal du lage video om? Hvor trykker skoen? Sliter mange studenter med å se sammenhenger? Er det spesielle tema som er vanskelige eller komplekse? Føler du at det er bortkastet tid å formidle faktabaserte gjennomganger med mye informasjon i dine forelesninger? Husk at en video kan ses flere ganger. Ved å lage video frigjør du av fellestiden med studentene, som heller kan brukes til veiledning, diskusjoner, dialog, oppgaveløsning og liknende. Du må rett og slett planlegge innholdet i lys av øvrig undervisning og andre læringsaktiviteter. 

Et skjermopptak blir bedre hvis du klargjør innholdet du skal lage film om. Det kan innebære å lage en powerpoint-presentasjon, finne gode skjermbilder, klargjøre støtteressurser, skrive en liste med rekkefølgen på noe du skal demonstrere, og liknende. 

Du må også ta stilling til om du skal benytte et manus. Det er flere fordeler med manus, blant annet at du får mer konsist innhold og som regel en del bedre kvalitet på fremføringen enn uten manus. Et viktig poeng er at et manus kan deles ut til studenter. I så fall kan du unnlate å tekste filmen. 

Ha Mayers 12 prinsipper i bakhodet når du klargjør innholdet. 

Fase 2: Innspilling

Rent teknisk sett er det lett å gjøre et skjermopptak. USN har lisens på programmet Screencast-O-Matic, som lar deg velge et utsnitt av skjermen som skal tas opp, velge lydkilde (gjerne headset med mikrofon), og starte opptaket. En stor fordel med Screencast-O-Matic er at det går an å trykke på pauseknappen underveis. Hvis du sier noe feil eller mister konsentrasjonen, så kan du trykke pause, spole noen sekunder tilbake og fortsette derfra. Se gjerne vårt webinar om Screencast-O-Matic.

Det er lurt å ha et godt headset (hodetelefoner) med mikrofon når du lager skjermopptak. De fleste bærbare datamaskiner har innebygd kamera som gjør at du lett kan filme ansiktet mens du snakker. Dersom du har et eksternt webkamera koblet til maskinen din kan du filme fysiske gjenstander. Det er også mulig å gjøre opptak med mobiltelefonen og importere inn i Screencast-O-Matic og flette sammen med et skjermopptak. 


Fase 3: Redigering
Noen opptak du gjør vil kunne legges ut direkte. Men ofte er det behov for en viss form for redigering, hvor du for eksempel fjerner noe i starten og slutten av opptaket. Noen ganger kan det være ønskelig med mer avansert redigering, for eksempel å  legge på en titteltekst i starten av filmen, fjerne deler av filmen hvor det ikke skjer noe, endre på feil, zoome inn på et område for å tydeliggjøre detaljer, fjerne ansikt i deler av filmen, endre hastigheten i enkelte sekvenser og så videre. Det fine med Screencast-O-Matic er at denne type redigering er ganske lett å gjøre. 

Redigering kan ta mye tid. Dersom du har gjort noe feil kan du enten prøve å rette dette opp ved å bruke ulike redigerings-funksjoner, eller rett og slett gjøre et nytt opptak. Det beste tipset er å ikke bli for selvkritisk. Spør deg selv hva som er akseptabelt for studentene, og ikke bruk unødvendig mye tid på å perfeksjonere.  
 
Fase 4: Ferdigstilling og publisering
Før skjermopptaket er klart til publisering, må du gjøre det universelt tilgjengelig. Fra 1. januar 2019 skal alle filmer som brukes i undervisning være tekstet eller ha vedlagt manus. USN har nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å utarbeide rutiner for dette. 

Det du lager i opptaksprogrammet, for eksempel Screencast-O-Matic, er en såkalt kilde-fil (source). Den har alle data som trengs for å redigere filmen, men er ikke mulig å se for studentene. Du må generere en ferdig film-fil, helst i formatet mp4. I Screencast-O-Matic kan du velge kvalitet (lav, middels eller høy) og det er lurt å velge "høy" for ellers vil tekst og detaljer kunne virke kornete. 

Den ferdige film-filen må gjøres tilgjengelig for studentene. Du kan sende denne direkte på e-post til den det gjelder, noe som kan være aktuelt dersom du har laget et skjermopptak som forklarer noe for en student som har spurt om noe. Du kan også laste opp filen som vedlegg i SpeedGrader, noe som er aktuelt dersom du har laget en videobasert tilbakemelding. Dersom du har laget faglige filmer eller undervisningsvideoer, og ønsker at studentene skal få tilgang til denne gjennom Canvas, så anbefales det at du bruker MediaSite. Du kan også bruke YouTube, men USN har valgt MediaSite som plattform og da unngår du tematikk knyttet til databehandleravtale, lagring, sletting og vedlikehold. 

Se gjerne vårt webinar om MediaSite


Fase 5: Etterarbeid/evaluering
Når videoen er publisert må den settes inn i en sammenheng. Allerede i fase 1 bør du ha tenkt gjennom hvordan du ønsker at studentene skal jobbe med videoen. Dette må kommuniseres, enten inni videoen eller utenfor videoen. Et godt tips er å lage en side i Canvas hvor vidoeen inkluderes, og å skrive eksplisitt hva som er målet med videoen, kort om innholdet, eventuelt forarbeid og etterarbeid som bør gjøres og hvilken sammenheng videoen står i. Ved å gjøre denne meta-informasjonen eksplisitt vil studentene lettere kunne finne fram til de ressursene de trenger på ulike stadier i semesteret (særlig eksamensforberedelse). 

Vil du gå mer i dybden og få konkretisert disse fem fasene, så se på webinaret "Hvordan lage gode skjermopptak".

 

Vanlige spørsmål

Hvor lang bør en video bør være? 

Det kommer helt an på situasjon og kontekst. Alt fra 20 sekunder til 5 minutter, 12 minutter eller 30 minutter kan gi mening. Hvis du tar utgangspunkt i en eksisterende forelesning (kanskje en PowerPoint-presentasjon) så blir videoelengden deretter. Dersom du deler opp PowerPoint-en i modulære temaer som omhandler «en ting» eller et tema, får du flere korte videoer, noe som er i tråd med Mayers "segmenting principle". Samtidig er det ofte slik at ting henger sammen som en enhet. Du må velge det du mener er best. Om du for eksempel skal lage en video som presenterer byer i Norge, kan du velge å snakke om tre byer i en video, eller du kan lage tre videoer som presenterer hver sin by. Du kan også velge å si alt du vet og klarer å finne ut om de tre byene, eller du kan si bare litt, og bake inn spørsmål som oppfordrer studentene til å finne ut på egenhånd. Da blir videoen kortere, men det kan være studentene bruker mer tid på å jobbe med den. Bruker du manus er det lettere å snakke kort og konsist.  

Hvordan bruke bilder på riktig måte i skjermopptak? 
Bilder fra Internett er i utgangspunktet IKKE lov å bruke, men det fins noen unntak. Hovedregelen er at du alltid må spørre opphavsmannen. Ser du et bilde på en webside, så kan du anta at den som står bak websiden har spurt opphavsmannen, men det betyr ikke at du har fått tillatelse. Du må alltid klarere om du har lov til å bruke et bilde før bruk. 

Du kan bruke egne bilder og illustrasjoner uten problem. Du gir din egen klarering :-)

Dersom du reproduserer illustrasjoner/figurer fra andre kilder, skal disse oppgis. Noen bilder er merket med en såkalt Creative Commons-lisens. Disse kan brukes uten å spørre opphavsmannen, fordi hele poenget med Creative Commons-lisensiering er at opphavsmannen i forkant klarerer at ressursen er tillatt å bruke. Likevel skal opphavsmannen siteres. 

Det fins mange ressurssamlinger med mange gratis bilder, for eksempel Flickr, Unsplash og liknende. Du kan søke i slike samlinger. 

USN har tilgang til den kommersielle bildedatabasen Colourbox hvor du finner mange profesjonelle bilder av ulike temaer. Se vår wiki-side om Colourbox

Hvilke andre typer video enn skjermopptak kan jeg lage? 
Vi har laget en oversikt over hvilke typer video som egner seg i ulike situasjoner

Forfatter / ressursperson: