Du har fått et nytt emne eller skal starte et nytt semester. Hvordan går du fra emneplan til læringsaktiviteter og eksamen? Her får du et godt pedagogisk grunnlag for å planlegge din undervisning!
Samstemt undervisning: Når alt henger sammen
I høyere utdanning blir studentene vurdert om de etter endt undervisningsperiode har oppnådd de læringsutbyttene som står beskrevet i studie- og emneplanen. Læringsutbyttene består av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og læreren må legge til rette for at studentene får muligheten til å oppøve seg i dette. Det innebærer å gi studentene både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter.
Når læringsutbyttene, vurderingen og læringsaktivitetene henger godt sammen kan man si at undervisningen er samstemt. Det betyr at du går fra en forståelse av undervisning som er lineær og innholdsfokusert, til et helhetlig system hvor hvert element påvirker de andre.
Lineær tilnærming:
Hvilke temaer underviser jeg?
Hvilke undervisningsmetoder bruker jeg?
Hvordan vurderer jeg for å sjekke at studentene har lært det jeg har undervist dem?
Helhetlig tilnærming med samstemt undervisning:
Hvordan kan jeg tilby læringsaktiviteter som hjelper studentene til å nå målene?
Hvilken kompetanse ønsker jeg at studentene skal ha etter min undervisning, som de ikke hadde før, og i hvilken grad?
Hvordan vurderer jeg studentene for å undersøke i hvilken grad målene er nådd?
Samstemt undervisning er ofte visualisert ved hjelp av en trekant som viser at hvert element er like viktig som de andre, og hvordan de henger sammen:
Kilde: FUN (2017), Kvalitet i nettundervisning - en veileder
Følgende video, laget av Svend Andreas Horgen (eDU), gir en god oppsummering av relasjonen mellom læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurdering, og tips til hvordan lykkes med samstemt undervisning:
Hvilket pedagogisk opplegg har du i emnet ditt?
Når du skal planlegge endringer i et emne er det viktig å tenke gjennom hvordan du skal undervise, altså det pedagogiske opplegget.
Ser du noen utfordringer hos studentene?
Er det noen spesifikke læringsutfordringer hvor du vet at skoen trykker?
Hva skal til for å motivere til læring og innsats?
Hvilken rolle ønsker du å ha som lærer?
Hva vil du kreve av studentene?
Er samarbeidslæring viktig i ditt emne?
Hvordan oppnå dybdelæring?
Er det noe spesielt i fagets egenart som legger føringer for hvordan læringsarbeidet bør organiseres?
Tradisjonelle forelesninger er mye brukt, men det er viktig å spørre seg om denne formen løser utfordringene i ditt emne. Det går an å velge en helt annen undervisningsform, eller bruke forelesninger, men variere med ulike andre tilnærminger i enkelte perioder utover i emneforløpet.
Synkron og asynkron undervisning: hva skjer når?
Uavhengig om at du underviser på nett eller på campus, bør du velge hva studentene skal gjøre synkron i timen eller asynkron mellom undervisningsøktene.
Vil du bruke undervisningstid til forelesing, aktivitet eller en blanding?
Skal studentene løse oppgave og jobbe med fagstoff utenfor undervisningstimene?
Når et opplegg kombinerer asynkrone digitale ressurser med fysisk undervisning (eller synkron undervisning på Zoom), kan vi kalle det for blended learning. I praksis kan en legge ut digitale innholdsressurser og/eller læringsaktiviteter i forkant og i etterkant av et fysisk møte i klasserommet. Eksempler kan være videosnutter som skal ses i forkant, oppsummeringstester som skal tas i etterkant, diskusjonsforum-aktiviteter for å fremme erfaringsutveksling og delingskultur, oppgaver som gjennomføres med medstudentvurdering og så videre.
Med Canvas er det lett å lage moduler med slikt asynkront innhold som fungerer som støtte utover i et læringsforløp, både i nettstudier og i campus-studier.
Ressursbank for emneplanlegging
eDU og TNM utviklet for noen år siden en ressursbank for emneplanlegging.
Den kan fortsatt brukes for å få
en god og grundig gjennomgang om formalia om emneplaner
pedagogiske betraktninger du må gjøre i arbeid med emneplaner
konkret hjelp til å fylle en emneplan med innhold
Her er for eksempel forståelse for Blooms taksonomi sentral.
Emneplanen skal primært fungere som en kontrakt mellom USN, studentene og arbeidslivet. Men vi kan også se for oss at emneplanen kan brukes underveis i ulike faser av undervisningsforløpet.
Du har trolig tanker og/eller erfaringer med hvilken pedagogisk tilnærming du ønsker å bruke i din undervisning. Skal du ha forelesninger, seminarer, selvstudium, asynkrone læringsressurser, prosjektarbeid, arbeidskrav, læringsaktiviteter eller andre ting? Kanskje du vil kombinere flere komponenter? Med komponent mener vi på denne siden en "ting" du gjør i emnet ditt. En forelesning, en quiz, en video, en læringsressurs du har hentet fra nettet - dette er en rekke komponenter som i sum utgjør emnet slik studentene oppfatter det.
I tiden før et emne skal startes opp (enten første gang eller i ny runde) kan du bruke emneplanen for å se hvilke læringsutbytter, læringsaktiviteter, vurderingsaktiviteter og faglig innhold som er beskrevet der.
Hvor er det skoen trykker? Er det noen komponenter som kan utgå slik at du frigjør mer tid til andre ting? Er det noen grep du kan gjøre som kan sette fokus på vanskelige temaer eller bidra til at læringsutbyttene nås? Denne fasen involverer å tenke nøye gjennom hvem studentene er og hvilke forutsetninger de har. Merk at selv om du har beskrevet læringsutbytter, læringsaktiviteter, arbeidskrav og vurderingsform i emneplanen, har du fortsatt en viss frihet til å undervise (det vil si realisere) emnet på ulike måter. Du kan i mange tilfeller velge enten forelesningsbasert, flipped classroom eller andre tilnærminger uten å måtte endre på emneplanen.
Når undervisningen av emnet starter opp, er det viktig at studentene får et forhold til innholdet i emneplanen. Det handler om å avklare forventninger. Det enkleste er å lage en lenke til emneplanen som ligger synlig i Canvas-rommet. Men et betimelig spørsmål er om studentene leser og tar til seg det som står der. Derfor kan du som lærer med fordel sette eksplisitt fokus på emneplanen. Gå gjennom emneplanen sammen med studentene, forklar hvorfor de ulike læringsaktiviteter, arbeidskrav og vurderingsformen er laget og hvordan dette henger sammen med læringsutbyttene for emnet. Kanskje du får spørsmål fra studentene som kan gi grunnlag for justering av kurset, og dette kan evt. medføre oppdatering av emneplanen i neste omgang.
Tenk over: Hvorfor har du læringsutbytter i emnet? Et viktig poeng er at læringsutbyttene sier hva ønsket resultat (intended learning outcome) skal være når emnet er vurdert (student har mottatt karakter/bestått). Men da er det jo viktig at studentene bruker læringsutbyttene underveis og avstemmer sin egen forståelse opp mot disse.
Det kan være krevende.
Læring krever innsats. Forståelse tar tid. Kryptiske læringsutbytter bør konkretiseres, eksemplifiseres og diskuteres. Hvorfor? Fordi ellers blir de bare mål på et papir som ingen egentlig leser.
Et grep du kan gjøre som lærer, er å vise til læringsutbytter fra emneplanen etter hvert som ulike temaer adresseres. Legger du ut en video i Canvas? Skriv gjerne hvilket læringsutbytte videoen adresserer. Hvis du ikke kan gjøre det - hvorfor har du da videoen der? Eller kan det da være at læringsutbyttene må oppdateres? Har du laget en quiz som studentene skal bruke til repetisjon? Hvilke(t) læringsutbytte(r) omfatter den, og hvorfor er quizen laget? Denne type øvelse kan også være nyttig for læreren, og gi innsikt i hvorfor du gjør det du gjør, hva som fungerer og hva som med fordel kan erstattes av andre ting. Dialog med studentene om formålet og effekten av ulike komponenter i ditt emne, opp mot læringsutbyttene, er vår anbefaling.
Du trenger ikke ta av og gjøre dette på alt, men du kan gjøre det på noen (få) sentrale og utvalgte komponenter i emnet. Dermed vil studentene kunne bruke læringsutbyttene, egentlig hele emneplanen, som verktøy for å sjekke sin egen forståelse og at de er på riktig vei. Du oppnår transparens, det bidrar i din kvalitetssikring av emneplanen, den får plutselig en mer aktiv funksjon og kanskje like viktig: Grepene bidrar til at studentene oppnår meta-læring og selvregulering.
Du som faglærer vil trolig observere hva som lykkes av dine "emne-komponenter" i løpet av semesteret. I tillegg samler du kanskje data fra innleveringer og spørreundersøkelser. Du danner deg et bilde av hvordan gjennomføringen av emnet fungerer opp mot intensjonen i emneplanen. Dette trenger ikke være en eksplisitt aktivitet, men noe som skjer underveis og gradvis.
Snakk med andre: Du har nå et kjempegodt grunnlag for å oppdatere emneplanen basert på de øvrige fasene. I tillegg er det viktig å snakke med kollegaer og ikke minst programkoordinator. Kanskje det skjer ting på tvers av emnene eller på programnivå som vil påvirke din emneplan. Eller kanskje noen har fått en god idé som krever samarbeid, for eksempel at et helt årstrinn ønsker å teste ut en ny undervisningsmetode, et nytt vurderingsopplegg eller andre ting som kan medføre endringer i emneplanene.
Når e-posten kommer med beskjed om at du skal oppdatere emneplanen, så kan du gjøre endringene du ser som naturlige, eller bekrefte det gode opplegget du allerede har.
Avsluttende merknad: Er ikke dette veldig tidkrevende?
Det kan være det, men egentlig ikke. Hver fase handler om enten bevisstgjøring eller noen små grep du kan gjøre underveis. Dessuten bidrar en slik tilnærming til å sikre kvalitet i emnet og at det oppleves som relevant for studentene, så i den grad det tar noe tid vil det trolig være verdt innsatsen.
Kort oppsummert:
Emneplanen kan fungere som et aktivt dokument - altså et verktøy - gjennom læringsforløpet i emnet.
Du som lærer bruker emneplanen til å planlegge undervisningen og sørge for at læringsaktiviteter og vurdering henger sammen med læringsutbyttene.
Emneplanen hjelper studentene til å forstå hvorfor emnets komponenter er slik de er, spisse innsats på riktig sted, og at de forstår læringsutbyttene.
Ressurser
Biggs, J., & Tang, C. (2010, February). Applying constructive alignment to outcomes-based teaching and learning. In Training material for “quality teaching for learning in higher education” workshop for master trainers, Ministry of Higher Education, Kuala Lumpur (pp. 23-25).
Biggs, J. B., & Tang, C. S. K. (2011). Teaching for quality learning at university. The Society for Research into Higher Education. 4th edition. (1st edition 1999)
