Ønsker du å ta i bruk video til undervisning og vurdering? På denne siden vil du finne ulike eksempler på hvordan video kan brukes for læring.
Slik kan du bruke video i undervisning
Video kan brukes til å gi oversikt over et tema, forklare sammenhenger, oppsummere, trekke linjer og liknende.
Studentene har da muligheten til å pause videoen, spole tilbake, hoppe over det de behersker eller se videoen flere ganger. Videoen fungerer med andre ord som en ressurs for læring .
Det er effektivt å lage en faglig video hvis du tar utgangspunkt i en PowerPoint-presentasjon. Dette gjør du ved å åpne presentasjonen og så snakke deg gjennom lysark for lysark mens du gjør skjermopptak med for eksempel ScreenPal.
Det er også mulig å gjøre opptak av håndskrift, som gjerne kan være aktuelt i matematisk orienterte fag. Ved å koble til et skrivebrett til datamaskinen kan du gjøre skjermopptak av din håndskrift.
Du kan også gjøre opptak via nettbrett (mens du skriver med finger/penn).
Det kan være flere grunner til å gjøre opptak av undervisning. Noen emner tilbys til både campus-studenter og nettstudenter, og da er det effektivt å gjøre opptak av undervisning på campus tilgjengelig for nettstudentene. Det er verdt å understreke at opplevd kvalitet ikke er den samme, så en bør gjøre noen grep i tillegg for å ikke ende opp med at nettstudentene føler seg annenrangs behandlet.
En annen begrunnelse for å gjøre opptak av en undervisningssituasjon, er å tilby repetisjon i etterkant. Dette kan også være nyttig for syke studenter slik at de ikke går glipp av undervisning.
Etter innføringen av GDPR er det viktig å innhente samtykke fra studenter som fanges opp på opptaket. Dette gjelder ikke bare ansikt men også stemme. Se denne siden for mer informasjon om personvern. Der finner du også samtykkeskjemaer du kan bruke og kontaktpersoner for mer informasjon.
I forkant av en undervisningsøkt kan d u som lærer spille inn en liten videosnutt som har til hensikt å motivere til innsats og delaktighet i undervisningen.
Du kan også benytte videoer som andre har laget og distribuert via for eksempel YouTube, LinkedIn Learning eller andre tjenester. Dette kan skape variasjon og det kan være motiverende for studenten å se andre enn lærer aktualisere et tema.
Ved gjenbruk av andres videoer er det ekstra viktig å ta med en tekstlig forklaring som forklarer relevansen, formålet og kontekstualiserer videoene.
Flipped classroom går i korte trekk ut på at studentene jobber med lærestoff (ofte video, men ikke nødvendigvis) på egenhånd, slik at tiden i klasserommet brukes til gruppearbeid, veiledning, diskusjon, problemløsning, og liknende.
Legg merke til at video er innbakt på en Canvas-side. Det gir rom for litt kontekst, slik at studentene er mer forberedt på hva de er i ferd med å se. Det åpner også for å legge inn refleksjonsspørsmål som studentene har i bakhodet når de ser videoen, som eventuelt også kan samles opp i en Canvas-quiz.
Dette eksempelet er laget gjennom prosjektet USN Fleksibel.
I fleksible emner på nett kan gode undervisningsvideoer spille en viktig rolle for å motivere studentene underveis, og forberede dem godt til undervisning.
Mange har positive erfaringer med å utfordre studentene til å lage læringsvideoer – gjerne i grupper. Dette vil være lærerikt for studentene, da de må planlegge hvordan innholdet skal legges frem og struktureres, i tillegg få benyttet sine kreative sider. Samarbeidet med en video vil ofte kreve ekte samarbeid "collaboration" og ikke bare arbeidsdeling "cooperation".
Det er også mulig å tenke en utvidet oppgave hvor del 1 er å produsere videoen gruppevis, og del 2 er en medstudentvurderingsfase der gruppene skal gi hverandre tilbakemelding på videoene. Dette kan skjerpe dem til bedre innsats siden det er motiverende å skulle vise fram/få tilbakemelding fra andre i etterkant
Pre-viewing (i forkant): forbered deg før du ser videoen, gjennomfør en idémyldring, løs en oppgave, ...
While-viewing (underveis): fyll ut aktivitetsark med spørsmål, samle argumenter for/mot, identifiser gode sitater, søk, finn sammenhenger, skriv forklaring, ...
Post-viewing (i etterkant): lag sammendrag, diskuter innholdet, lag tankekart som oppsummerer videoens innhold, ...
Det å lage slike videoer kan spare deg som lærer for en del tid, og det kan også øke studentenes aktivitetsnivå, engasjement og dermed læringsutbytte betraktelig. Her er et skjermbilde som viser hvordan en video har tilhørende tekst med læringsaktiviteter
Hensikten med prosedyrevideoer er å demonstrere en teknikk eller bidra til å innarbeide en ferdighet. Ved å se en video som demonstrerer prosedyrer og teknikker, kan studentene møte bedre forberedt når de er i praksis, og slik få bedre utbytte av lab og praksisperioder.
Trenger du å lage små videoer som demonstrerer virkemåten til programvare eller en spesiell funksjonalitet i et program? Ved å gjøre slike videoer tilgjengelig for studentene frigjør du dyrebar undervisningstid til å fokusere på faglige tema, og sikre at alle har samme forutsetninger for å studere.
Det fins også mange "how to"-videoer på Internett som kan gjenbrukes.
Programvarer kan oppdatere seg. Det vil derfor være lurt å lage slike introduksjonsvideoer så generelle at de er gjenbrukbare over flere år.
Videofeedback handler om å gi videobaserte tilbakemeldinger til studentene.
For å lage en videofeedback må du først lese gjennom besvarelsen, og deretter ta en ny gjennomgang fra start til slutt, hvor du kommenterer, samtidig som det gjøres skjermopptak.
En video hvor to eller flere personer snakker sammen, for eksempel i en sofa. Dette gir muligheter for å belyse ulike synspunkter eller erfaringer. Sofaen kan selvsagt erstattes med et annet miljø, for eksempel utendørs.
Det er mulig å gjøre opptak av en Teams- eller Zoom-samtale. Dette åpner for at du kan intervjue eksterne på en kostnadseffektiv måte uten å måtte arrangere en gjesteforelesning. Du kan lage videointervju av for eksempel fageksperter, samfunnsaktører, næringslivsledere og liknende, som bidrar til å konkretisere undervisningen og vil kunne virke motiverende for studentene å få ta del i eksterne synspunkter.
Utfordringer med bruk av video
Video kan høres genialt ut, men vær oppmerksom på noen utfordringer:
Noen studenter foretrekker å lese tekst, kanskje fordi det er mulig å skumlese, lettere å gjøre notater/annotere/skrible inne i teksten, og ikke minst lettere å søke i tekst.
Studenten vil ikke ha mulighet til å stille oppklarende spørsmål der og da.
Det å se på en video kan virke sjenerende. Eksempelvis vil en student som sitter i et offentlig rom (for eksempel et klasserom) måtte bruke (gode) høretelefoner for å få utbytte av en videoressurs.
Et annet moment er størrelse og kostnad. Store videofiler kan medføre kostnad hvis de må lastes ned/spilles av over mobil-nettverk.
Universell utforming og GDPR stiller nye krav til lærere i forbindelse med utvikling av video.
Snarfilm: Et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet (DIKU) etablerte begrepet snarfilm» som små undervisningsfilmer med en gjennomtenkt pedagogisk baktanke som læreren selv har utviklet.
Trenger du hjelp med profesjonelle opptak, oppsett av streaming, bestilling av utsyr og liknende? Dette vil eDU - medieproduksjon kunne hjelpe deg med.
