Bruk av video for læring

Du kan bruke video på mange måter i undervisning, læring og vurdering. Vi går her gjennom noen eksempler. Du kan lage disse videoene med skjermopptak, mobilopptak eller mer profesjonelle opptak. Teknikken er underordnet - det er målet vi har fokus på her.

Prosedyrevideo

Faglig video

Video kan brukes til å gi oversikt over et faglig tema, forklare sammenhenger, oppsummere, trekke linjer og liknende. Hvorfor tilby dette som video i stedet for muntlig fremføring? Et viktig poeng er at studentene kan pause videoen, spole tilbake, hoppe over det de behersker eller se videoen flere ganger. Du kan ikke sette en foreleser på pause på samme måte. Ulempen med video er at du ikke kan stille oppklarende spørsmål der og da. Men spørsmål kan stilles ved neste fysiske møte, eller i digitale spørreskjema, diskusjonsforum og liknende. Videoen fungerer med andre ord som en ressurs for læring. 

Du har kanskje noen PowerPoint-presentasjoner som du normalt sett bruker i din undervisning? Det er effektivt å lage en faglig video hvis du tar utgangspunkt i en PowerPoint-presentasjon. Du kan gjøre opptaket på ditt eget kontor. Det er bare å åpne presentasjonen og så snakke deg gjennom lysark for lysark mens du gjør skjermopptak med for eksempel Screencast-O-Matic. Altså vil innholdet sammen med din stemme utgjøre en film. Du kan velge om du vil gjøre opptak av bare lyd eller både lyd og ansikt i en liten rute. Bruk av ansikt kalles "talking head" og det kan være positivt for seeren å se personen som snakker. Richard Mayers har skrevet en bok om gode multimediapresentasjoner hvor han lanserer ulike prinsipper for hvordan videoer bør konstrueres, og begrunner dette med hvordan hjernen arbeider når vi ser video. "Image Principle" sier at talking head bør fjernes i sekvenser der det er komplekst innhold og/eller spesielt viktig at det fagelige innholdet får fokus. En gylden mellomvei er å vise ansikt i starten av en film, og i ny og ne underveis for å synliggjøre hvem som snakker. 

Det kan også være aktuelt å dele en eksisterende presentasjon opp i mange mindre deler/filmer, og det kan være du ønsker å bearbeide presentasjonen før du gjør opptaket. Mayers "Segmenting Principle" handler om hvor viktig det er å dele opp stoffet i mindre deler, og "Signaling Principle" om hvor viktig det er å strukturere informasjon i en video. Informer om hva videoen skal handle om. Si hvem du er eller ha en "plakat" hvor du redegjør for hvem du er og dermed hvem som har laget videoen, i starten. Bruk gjerne overskrifter i videoen for å få fram strukturen.  

Hvis du tenker å lage en del videoer med utgangspunkt i PowerPoint, så se gjerne på dette webinaret for tips til hvordan lage en god PowerPoint-presentasjon.

Her er eksempel på en faglig video som tok utgangspunkt i en eksisterende PowerPoint. Legg merke til hvordan faglærer presenterer seg selv uten å si det muntlig, hvordan han setter kontekst for hva filmen skal handle om, og hvordan han klargjør sentrale begreper (repetisjon fra tidligere) før den faglige gjennomgangen starter: 

Det er også mulig å gjøre opptak av håndskrift. Dette er aktuelt i matematisk orienterte fag. Ved å koble til et skrivebrett til datamaskinen kan du gjøre skjermopptak av din håndskrift. Det er også mulig å gjøre opptak via nettbrett (mens du skriver med finger/penn). Peer Andersen og Kjetil Liestøl Nielsen (begge HIU) har mye erfaring med denne type opptak. Se Kjetils webside for konkrete eksempler på matematiske videoer

 

Prosedyrevideoer

I visse utdanninger er det aktuelt å lage såkalte prosedyrevideoer som demonstrerer en teknikk eller bidrar til å innarbeide en ferdighet. Et eksempel er hygiene på operasjonsstuen i sykepleiefag. Ved å se en video som demonstrerer prosedyrer og teknikker, kan studentene møte bedre forberedt når de er i praksis, og slik få bedre utbytte av lab og praksisperioder. Slike prosedyrevideoer kan for eksempel spilles inn med mobiltelefon. Merk at studenter også kan få i oppdrag å lage slike videoer. Har du ti prosedyrer som burde vært lagd, kan du dele studentene i ti grupper og be dem om å lage hver sin video. Avklar rettigheter med dem så videoene kan brukes senere. Dermed får du som lærer mange prosedyrevideoer å bruke i fremtidige kull, og studentene lærer mye av prosessen med å lage video. 

Her er et eksempel på en slik prosedyrevideo: 

 
Motivasjonsvideoer

I forkant av en undervisningsøkt kan læreren spille inn en liten videosnutt som har til hensikt å motivere til innsats og delaktighet i undervisningen, få i gang tankeprosesser, skape diskusjoner, stimulere nysgjerrighet, aktualisere et tema, og så videre. Dette kan gjøres med enkle verktøy som mobiltelefon eller skjermopptak. Videoer som andre har laget og distribuert via for eksempel YouTube eller andre tjenester, kan også brukes. Dette kan skape variasjon, og det kan være motiverende å se andre enn læreren aktualisere et tema. Ved gjenbruk av andres videoer er det ekstra viktig å ta med en tekstlig forklaring som forklarer relevansen, formålet og kontekstualiserer videoene.

Her er et eksempel på en slik motivasjonsvideo: 


Instruksjonsvideoer for programvare

I mange emner og fagretninger er det relevant å bruke spesialisert programvare som støtte i læringsprosessene. Dette kan være matematiske verktøy, simuleringsverktøy, app-er om kroppens anatomi og så videre. Trenger du å lage små videoer som demonstrerer virkemåten til programvare eller en spesiell funksjonalitet i et program? Ved å gjøre slike videoer tilgjengelig for studentene frigjør du dyrebar undervisningstid til å fokusere på faglige tema, og sikre at alle har samme forutsetninger for å studere. 

Det fins også mange "how to"-videoer på Internett som kan gjenbrukes. Ved USN har både ansatte og studenter tilgang til Lynda.com som er en stor ressursbank med veldig gode videoer. Det kan være verdt å gjøre et søk før du bruker tid på å lage egne slike videoer, men om du lager selv får du satt det inn i din sammenheng.

Her er et eksempel på en slik instruksjonsvideo. Den viser hvordan kommentarer fungerer i Google Docs. Læreren valgte å lage denne selv fordi studentene skal jobbe med medstudentvurdering i et emne. De må både lære Google Docs sin funksjonalitet og forstå den pedagogiske sammenhengen dette skal brukes i. 

Legg merke til at programvare kan oppdatere seg. Du bør prøve å lage slike instruksjonsvideoer så generelle at de blir gjenbrukbare over flere år og på tvers av programvareversjoner, men samtidig spesifikke nok til at de gir utbytte for seeren. 


Videofeedback og video i vurdering

Du kan også bruke video i vurderingsarbeid. Videofeedback handler om å gi videobaserte tilbakemeldinger til studentene. For å lage en videofeedback må læreren først lese gjennom besvarelsen og gjerne annotere teksten. Deretter går læreren gjennom besvarelsen fra start til slutt og kommenterer, samtidig som det gjøres skjermopptak. Resultatet blir en video på noen minutter der studenten kan se hvordan læreren oppfatter besvarelsen.

Det er flere fordeler med videofeedback. Fra et lærerperspektiv er det effektivt. For studenten kan videofeedback virke motiverende på videre læringsarbeid og det skaper en viss nærhet i relasjonen lærer-student. Studenten får mulighet til å se videofeedbacken flere ganger, pause filmen og jobbe med tilbakemeldingen. Ulempen med videofeedback er at det blir statisk og enveis, uten mulighet for dialog, slik en får i muntlig veiledning. Merk at en kombinasjon går an: Først lag en videofeedback og så ta et fysisk møte som forutsetter at studenten har sett og jobbet med den videobaserte tilbakemeldingen. Dette kan øke utbyttet av muntlig veiledning. 

Se gjerne dette flotte eksempelet på videofeedback fra Lars Opsahl, der han også reflekterer over nytteverdien med denne type tilbakemelding. 

Det går også an å gi videofeedback i en eksamenssituasjon. I 2016-17 gjorde professor Bjørn Jensen gode erfaringer med videobasert sensur, der studentene i tillegg til karakter fikk en videofeedback på sin eksamensbesvarelse. Han har formidlet erfaringer med videofeedback i sensurarbeid i dette webinaret

Se også hvordan studentene til Ketil Mathiassen får en praksisnær eksamen med bruk av videocase.


Studentene lager læringsvideo

Mange har positive erfaringer med å utfordre studentene til å lage læringsvideoer. Det er lærerikt å lage video. Vi tenker oss nå en gruppevis oppgave hvor studentene skal produsere en faglig video. De må planlegge hvordan innholdet skal legges frem og struktureres. De må jobbe godt med tematikken slik at de selv har kunnskap og forståelse nok til å produsere en læringsressurs som andre kan ha nytte av. Samarbeidet med en video vil ofte kreve ekte samarbeid "collaboration" og ikke bare arbeidsdeling "cooperation". Studentene kan også bruke sine kreative sider.

Det er også mulig å tenke en utvidet oppgave hvor del 1 er å produsere videoen gruppevis, og del 2 er en medstudentvurderingsfase der gruppene skal gi hverandre tilbakemelding på videoene. Dette kan skjerpe dem til bedre innsats siden det er motiverende å skulle vise fram/få tilbakemelding fra andre i etterkant. 

 
Opptak av undervisning

Det kan være flere grunner til å gjøre opptak av undervisning. Noen emner tilbys til både campus-studenter og nettstudenter, og da er det effektivt å gjøre opptak av undervisning på campus tilgjengelig for nettstudentene. Det er verdt å understreke at opplevd kvalitet ikke er den samme, så en bør gjøre noen grep i tillegg for å ikke ende opp med at nettstudentene føler seg annenrangs behandlet. En annen begrunnelse for å gjøre opptak av en undervisningssituasjon, er å tilby repetisjon i etterkant. Dette kan også være nyttig for syke studenter slik at de ikke går glipp av undervisning. Men vær oppmerksom på at noen studenter kan finne på å tilpasse sine studievaner til det faktum at det gjøres opptak, så en bør være tydelig på å kommunisere intensjonen med slike opptak slik at det ikke blir en sovepute for studentene.

Etter innføringen av GDPR er det viktig å innhente samtykke fra studenter som fanges opp på opptaket. Dette gjelder ikke bare ansikt men også stemme. Se denne siden for mer informasjon om hva GDPR betyr i praksis for lærere som vil gjøre opptak av sin undervisning. Der finner du også samtykkeskjemaer du kan bruke og kontaktpersoner for mer informasjon. 

Ønsker du mer profesjonelle opptak av din undervisning? USN har ekspertise innen medieproduksjon som kan gi råd og hjelpe deg.  


Video i flipped classroom

De som bruker metoden flipped classroom (omvendt undervisning) har som regel en større mengde av videoer, enten egenproduserte eller gjenbrukt fra andre. Metoden går i korte trekk ut på at studentene kan jobbe med lærestoff (ofte video men ikke nødvendigvis) på egenhånd, og så brukes tiden i klasserommet til veiledning, diskusjon, refleksjon, problemløsning, faglige oppklaringer og liknende. Flipped classroom gjennomgås grundig på en annen side
 

Video som læringsaktivitet

Det å se en video er i utgangspunktet nokså passivt (len deg tilbake og se). Det går an å legge opp til aktiviteter i forbindelse med videoen. Tenk at videoen kan være utgangspunkt for en eller flere læringsaktiviteter i stedet for en «læringsressurs» som har til hensikt å formidle innhold. Kan studenten gjøre noe før videoen ses, underveis og/eller i etterkant? Du som lærer kan legge opp til slike aktiviteter (kilde: http://snarfilm.no/pedagogisk-videoaktiviteter.php)

  • Pre-viewing (i forkant): forbered deg før du ser videoen, gjennomfør en idémyldring, løs en oppgave, ...
  • While-viewing (underveis): fyll ut aktivitetsark med spørsmål, samle argumenter for/mot, identifiser gode sitater, søk, finn sammenhenger, skriv forklaring, ...
  • Post-viewing (i etterkant): lag sammendrag, diskuter innholdet, lag tankekart som oppsummerer videoens innhold, ...

En fordel med aktivitetsbaserte videoer er at du ikke trenger å bruke like mye tid på å «formidle alt du vet» i videoen. I stedet vil studentene jobbe med tilsvarende tema gjennom en eller flere læringsaktiviteter. Videoen fungerer med andre ord som et slags «nav» i en helhetlig læringsøkt. Det å lage slike videoer kan med andre ord spare deg som lærer for en del tid, og det kan også øke studentenes aktivitetsnivå, engasjement og dermed læringsutbytte betraktelig. Her er et skjermbilde som viser hvordan en video har tilhørende tekst med læringsaktiviteter

Video som læringsaktivitet

Andre typer video du kan vurdere

  • Video i digitale tester: Kan brukes både for å øke vanskelighetsgraden i en test og for å aktivisere studenten. Dette er tatt opp på temasidene om digitale tester. 
  • Interaktive videoer: Det er mulig (eller nødvendig) å klikke på ulike objekter for å gå til en spesiell del av videoen. Dette gir seeren ulike stier gjennom videoen. 
  • Sofaprat: Dette er en video hvor to eller flere personer snakker sammen, for eksempel i en sofa. Dette gir muligheter for å belyse ulike synspunkter eller erfaringer. Sofaen kan selvsagt erstattes med et annet miljø, for eksempel utendørs.
  • Skype-intervju: Det er mulig å gjøre opptak av en Skype-samtale. Dette åpner for at du kan intervjue eksterne på en kostnadseffektiv måte uten å måtte arrangere en gjesteforelesning. Du kan lage videointervju av for eksempel fageksperter, samfunnsaktører, næringslivsledere og liknende. Dette kan bidra til å konkretisere undervisningen og det vil også kunne virke motiverende for studentene å få ta del i eksterne synspunkter. Merk at det er mulig å lage et kort Skype-intervju på bare noen få minutters lengde (mens en gjesteforelesning ofte er 2x45 minutter lang). 
  • Video i utforskende læring: Se http://snarfilm.no/pedagogisk-fase2-la.php for et godt eksempel. Kan være særlig relevant i helsefag. 

 
Hvordan "notere" med video

Et godt tips for både studenter og ansatte som ser video, er å ta notater mens videoen ses. Ta rett og slett skjermbilde av sentrale ting som vises. Ser du en video på 5 minutter får du kanskje 10 relevante skjermbilder som oppsummerer innholdet. Lim så disse inn i et dokument, eller kanskje heller i et OneNote-notat, og fyll inn tekst innimellom bildene. Dette kan gjøres mens du ser videoen eller i etterkant (repetisjon). Her er eksempel på et notat som oppsummerer en video som Svend Andreas Horgen har sett fra UiA om Mayers 12 prinsipper for å lage gode videoer:

 

Utfordringer med bruk av video

Video kan høres genialt ut, men vær oppmerksom på noen utfordringer: 

  • Noen studenter foretrekker å lese tekst, kanskje fordi det er mulig å skumlese, lettere å gjøre notater/annotere/skrible inne i teksten, og ikke minst lettere å søke i tekst.
  • Det går an å si at video bidrar til å gjøre læring tilgjengelig fordi videoen kan ses når som helst, om og om igjen, og med mulighet for å trykke på pause. Men en kan også si at video bidrar til å gjøre læring mindre tilgjengelig. Det å se på en video kan virke sjenerende. Eksempelvis vil en student som sitter i et offentlig rom (for eksempel et klasserom) måtte bruke (gode) høretelefoner for å få utbytte av en videoressurs. 
  • Et annet moment er størrelse og kostnad. Store videofiler kan medføre kostnad hvis de må lastes ned/spilles av over mobil-nettverk.
  • Universell utforming og GDPR stiller nye krav til lærere i forbindelse med utvikling av video. 

 

Ressurser og kilder

Daria Kalashnikova og Bjørn Ivar Nilsen Haugdal: Hjelper deg med profesjonelle opptak, oppsett av streaming, bestilling av utstyr og liknende.

Knut Anders Høiaas: Ansvarlig for Mediasite.

Svend Andreas Horgen: Har mye erfaring med pedagogisk bruk av video i undervisning, læring og vurdering.

Rita Li: Har mye erfaring med å lage helsefaglige videoer, særlig brukt i flipped classroom.

Flott videoressurs fra UiA om Mayers 12 prinsipper for gode videoer: http://videoforelesning.no/ressurser/mayer/mayers-prinsipper-intro

Snarfilm: Et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet etablerte begrepet snarfilm» som små undervisningsfilmer med en gjennomtenkt pedagogisk baktanke som læreren selv har utviklet.
 

Forfatter / ressursperson: