Har du en skriftlig skoleeksamen som nå skal over til digital hjemmeeksamen? 

Universitetslektor Cecilie Enqvist-Jensen deler tanker om overgang fra skoleeksamen til digital hjemmeeksamen gjennom egne erfaringer. Cecilie har ved USN ansvar for UH-PED Emne 2, "Utdanning i en digital tid".


Vi skal her se på noen muligheter i det å bevege seg fra å avvikle eksamen på campus til ulike varianter av hjemmeeksamen. For noen vil det å gjennomføre eksamen utenfor campus ikke by på de helt store endringene. For andre vil en slik bevegelse imidlertid tvinge fram at man prøver studentene i en annen kompetanse enn det man har lagt opp til å teste i en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler. For å illustrere noen viktige momenter når man utformer oppgaver kan vi starte i to eksempler.  

Jeg har blitt utsatt for mange eksamenssituasjoner, og det er særlig to av dem jeg aldri glemmer. 
  
 

Eksempel 1: Året var 1995 (eller var det 96?). Jeg skulle opp i eksamen i sosialkunnskap på videgående. Temaet vi fikk var utviklingssosiologi. Eksamen foregikk ved at vi fikk en case-beskrivelse der konteksten var et fiktivt land («Sahelia»). Vi ble bedt om å ta rollen som nytilsatt politisk rådgiver for utviklingsministeren i Sahelia. Casen inneholdt også en rekke sannsynlig opplysninger om dette landet (slik som BNP, andelen lese og skrivekyndige, forventet levealder). Oppdaget var å skrive et brev til utviklingsministeren som inneholdt fem sentrale utviklingsorienterte tiltak og begrunne disse tiltakene (kanskje skulle vi rangere dem også- er ikke sikker). Jeg husker svært godt reaksjonen rundt meg i lokalet da det begynte å synke inn hva vi ble bedt om å gjøre, og det ble ganske raskt tilløp til panikk. Noen ble sinte, andre apatiske mens få virket ganske så fornøyde.  

  

Eksempel 2: Vi er nå tidlig på 2000-tallet og det skal avlegges en metodeeksamen på universitetet. Universitetet har nå forsøkt å tenke nytt og besluttet å gjennomføre en såkalt åpen bokeksamen. Vi fikk (tror jeg) 8 timer til rådighet (som var normen på den tiden). Temaet var intersubjektivitet i forskning. Selv om jeg ikke husker helt ordlyden eller alle detaljene i oppgaven, var den i det minste formulert slik at vi måtte konstruere en relevant problemstilling og stod fritt til å anvende egne notater og metodebøker for å løse oppgaven.  

 

Selv om begge disse eksemplene er fra tiden før verden virkelig åpnet seg, og kun en av dem er fra en høyere utdanningskontekst, er de likevel egnet til å illustrere noen momenter ved vurdering som det er viktig å tenke godt gjennom når man skal gå fra skriftlig eksamen over til digital hjemmeeksamen. Det første eksempelet illustrerer en situasjon der vi drøftet case uten tilgang på hjelpemidler. I ettertid har jeg tenkt mye på denne eksamenen. På den ene siden husker jeg erfaringen og oppgaven godt (25 år senere). Jeg husker til og med noe hva jeg skrev til ministeren. Det må med andre ord ha vært noen kvaliteter ved selve oppgaven og som jeg opplevde som relevant, og som gjorde den interessant å jobbe med.

  • Jeg måtte løse oppgaven ved å anvende det jeg hadde lest på en ny måte.
  • Jeg måtte peke på utfordringer, men også argumentere ikke bare faglig, men ved å formulere argumentasjonen i et forståelig språk.

Det kan jeg ikke si om så mange andre eksamenssituasjoner jeg har vært i. På den annen side har jeg også tenkt mye på hvorfor så mange slet med nettopp denne eksamensoppgaven. Det var neppe temaet alene som var problemet eller at elevene ikke hadde jobbet med stoffet. Her for leden snakket jeg med en kollega som også husket den samme eksamenssituasjonen. Det viste seg å være en lærerne på den skolen hun gikk på som hadde vært med på å formulere oppgaven. For dem kom ikke dette som et like stort sjokk. De hadde jo tross alt trent på å drøfte case i sosialkunnskapstimene. Du som tenker at case kan fungere godt, hold på tanken. Tenk også på at dersom man gjør slike endringer så er det viktig at studentene kan trene på arbeidsformen før de settes til å gjøre oppgavene på eksamen.  

Eksempel 2 viser en eksamenssituasjon der vi som studenter hadde notater og bøker til rådighet. Denne gangen visste vi på forhånd at vi skulle ha en slik eksamen. Jeg husker det godt som en krevende eksamen. Dersom noen skulle lure så var det lite det hjelp i bøker eller notater dersom man ikke var godt forberedt. Spørsmålet er nå;

Hva ville skjedd med eksempel 1 om studentene hadde hatt hjelpemidler til rådighet? Hva om man hadde gjennomført en tilsvarende type oppgave som en digital hjemmeeksamen?

Tenk så ut fra de oppgavene du selv har utviklet til skoleeksamen.

Hva skjer om vi gir studentene denne oppgaven med hjelpemidler til rådighet? Er det et problem at studentene anvender hjelpemidler? Kan man løse utfordringene med å legge til en ekstra oppgave der studentene bes vurdere egen fremgangsmåte eller erfaringer? 

 

En viktig grunn til at mange vegrer seg for å gjøre endringer i vurderingsformer er frykt for fusk og av hensyn til studenters rettigheter ved sensur (anonymitet, behov for begrunnelse og internt samsvar sensorer imellom). Dette er en problemstilling som kan være viktig når man skal bevege seg fra eksamensavvikling på campus til gjennomføring av ulike former for hjemmeeksamen, men som også kan gjøres til et større problem enn det den trenger å være. Noen problemstillinger rundt fusk er helt klart reelle. Samtidig er overgang fra eksamen med stor grad av kontroll på hvilke hjelpemidler studentene har til rådighet til en situasjon der dette er vanskeligere å kontrollere, en god anledning til å tenke nøye gjennom hva fusk er, om de problemene som gjerne skisseres er uunngåelige eller i hvilken grad de henger sammen med at vi formulerer oppgaver på som gjør det mulig eller interessant å fuske. I dagens kunnskapssamfunn er man ofte ikke alene om å utføre oppgaver. Ofte tar man for gitt at det å snakke med noen andre ressurspersoner underveis alltid representerer fusk. Det trenger det ikke være (hva ville skje med oppgavene over?). Det finnes blant annet eksempler på hjemmeeksamener der studenter oppfordres til å snakke sammen, men der oppgavene likefult blir svært ulike fordi de er utformet på en måte som gjøre at det er de studentene som har best oversikt over teori, begreper etc. som best vil kunne nyttiggjøre seg av disse samtalene.