en Meny close

Slik lager du kollektiv veiledning

Hvordan gå fra individuell til kollektiv veiledning? Her får du en praktisk innføring i de første skrittene og de viktigste tipsene og triksene.

penn som skriver på en notatblokk

Forbered og planlegg veiledningsprosessen grundig

Kollektiv veiledning krever først og fremst organisering og koordinering, siden det er en prosess som involverer flere studenter og oppgaver.

De tre viktigste rådene i planleggingsfasen er:

1. Fordel studentene logisk

Det er ikke alltid at veiledere har innflytelse på hvem og hvor mange de skal veilede.

Noen får tildelt studenter, andre kan velge.

​Hvis du har innflytelse på sammensetningen av gruppen, er anbefalingene:

  • Lag grupper på maks 7 studenter. Den ideelle størrelsen er 4-5
  • Sett sammen gruppen slik at det er en tematisk, teoretisk eller metodisk overlapping
2. Avstem forventningene tidlig og kontinuerlig

Akkurat som i individuell veiledning er forventningsavstemming også viktig i kollektiv veiledning, bare i enda større grad. Dels er det flere parter involvert i veiledningen, dels er formen fortsatt ukjent for mange studenter og vil derfor kreve avklaring av aktiviteter og funksjoner. Her er en rekke forslag til hvordan veiledere kan skape klarhet om forventningene:

  • Gjør det klart om kollektiv veiledning er frivillig eller obligatorisk. Gjør det også klart om det er et supplement eller en erstatning for individuell veiledning. Skriv det gjerne inn i programplanen/emneplanen
  • Kommuniser hvordan dere veileder kollektivt. Beskriv helst formatet så detaljert som mulig i et veiledningsbrev, dvs. at du beskriver din veiledningspraksis og dine forventninger skriftlig, i stedet for å måtte si det samme hver gang et nytt kurs starter – og med fare for å glemme viktig informasjon. På det første veiledningsmøtet kan du utdype noen punkter fra brevet og be om studentenes svar. Se et spesifikt eksempel på veilederbrev her (dansk)
  • Kommuniser hvorfor dere veileder kollektivt. Gi et lite "salgsoppslag" som forteller om fordelene med hverandres tilbakemeldinger
  • Begynn det første møtet med å dele forventninger. Vær spesielt oppmerksom på at studentene kjenner premissene og forventningene til innsatsen. Fortell f.eks. at dersom de ikke har forberedt tilbakemeldinger til hverandre, kan de ikke forvente å få tilbakemeldinger selv, og de kun kan ha en observerende rolle under møtet.
  • Avslutt hvert møte med en kort evaluering av møteformen, samarbeidet og innsatsen: Hva fungerer? Hva må endres?
3. Lag en møte- og prosessplan for hele semesteret/emnet

For å sikre fremdrift og trygghet gjennom hele prosessen er det avgjørende at det foreligger en klar plan. Her er en sjekkliste for planlegging av prosessen:

  • Lag en møte- og prosessplan for hele semesteret/emnet. Sett inn tydelige milepæler og frister for innlevering av presentasjoner/tekstutkast
  • Gi tid til møteforberedelser (3-5 dager)
  • Husk å bestille nødvendige møterom med PP-projektor og tavle i god tid dersom du har mange studenter og ikke kan være på kontoret ditt.

Her er et eksempel på en møte- og prosessplan:

Når?

Hva?

Studentenes forberedelse

1. Februar kl. 13-14 Lokale XX

Møte om mål og forfentninger

  • Les emneplanen
  • Les veilederbrevet
  • Svar på spørsmålene om dine forventninger

15. Februar kl. 10-12 Lokale YY

Masteroppgaveseminar: Opplegg om ”den gode Masteroppgave”

  • Læs boken ”Den gode oppgave”, kapittel X
  • Skriv og ta med dine 3 beste skrivetips

1. Mars kl. 13-15

Lokale XX

Møte om

problemdefinisjon

  • Last opp utkast til problemdefinisjon på Canvas 25/2
  • Skriv ett spørsmål du vil ha svar på
  • Les dine medstudenters utkast og forbered svar på dine medstudenters spørsmål

1. April Kl. 13-15

Lokale XX

Møte om metode

  • Last opp utkast til metode kapittel på Canvas d. 25. mars
  • Skriv et følgebrev til ditt utkast
  • Forbered tilbakemelding til medstudentene dine ud fra de 3 K’er

1. Mai Kl. 13-15

Lokale XX

Møte om analyse og diskusjon

  • Last opp utkast til resultat kapittel på Canvas d. 15. april.
  • Les ét utkast og forbered tilbakemelding

15. Mai Kl. 11-12

Lokale XX

Møte om muntlig eksamen

  • Ingen forberedelse

 

 

 

 

 

 

      

      

Strukturer møtene

De enkelte veiledningsmøtene krever en tydelig struktur som sikrer at alle får tilbakemeldinger og at tilbakemeldingen oppleves nyttig.

Her er de viktigste tipsene for å gjennomføre gode kollektive møter:

1. Ta på deg rollen som fasilitator
  • Hold taletiden stram (gjerne med synlig klokke på bordet) slik at du sikrer at alle mottar tilbakemelding.
  • Prøv å koble prosjektene, for eksempel: «Arne, kan du utdype dine begrunnelser for å velge teori, akkurat som vi nettopp snakket om at Eva kan gjøre»?
  • Hjelp til å kvalifisere og konkretisere studentenes tilbakemeldinger, f.eks. «Kerstin, kan du si noe mer om hva du mener med at innledningen til Arnes oppgave er god»?
  • Hjelp studentene å trekke ut generelle læringspunkter, f.eks. «Hva tok du med deg i dag om kriteriene for en god diskusjon?»
  • Vær til stede som en faglig autoritet som kan rette opp feiloppfatninger og sørge for at studentenes arbeid oppfyller kravene/kriteriene.
  • Gi tilbakemeldinger selv noen ganger for å modellere gode tilbakemeldinger før studentene må øve på det.
2. Ram inn dialogen

Det er flere muligheter for å organisere dialogen i kollektive møter: 

  1. Den første og klassiske måten er at alle gir tilbakemelding til alle. Fordelen med denne modellen er at studentene får tilbakemeldinger fra mange. På den annen side kan studentene frikjøre mer fordi de kan satse på at de andre har forberedt seg bedre. Modellen egner seg dessuten ikke for grupper på mer enn 4-5 studenter total, fordi den er tidkrevende i møtet og forberedelsestung for studentene.
  2. En annen modell er å la studentene gi tilbakemeldinger to og to. Dette sikrer at studentene føler seg mer forpliktet til å kommentere andres tekstutkast, fordi deres «prestasjon» blir mer synlige for alle, inklusive veilederen. På den annen side er dette en sårbar modell dersom en student – til tross for forberedelser – ikke kan gi nyttige tilbakemeldinger. Den kan imidlertid lagres av veileder i etterkant.

Det er ingenting som utelukker at veiledere kan bruke begge modellene i samme veiledningsprosess, men i så fall er rådet at den første modellen brukes i starten av skriveprosessen fordi tekstutkastene her typisk vil være korte (f.eks. utkast til problemdefinisjon). 

Det er også en fordel å ritualisere veiledningen, det vil si å organisere den på samme måte hver gang, fordi det skaper gjenkjennelse blant studentene. En fast struktur for de kollektive veiledningsmøtene kan for eksempel se slik ut:

  • Velkomst og agenda (5 minutter)
  • Tilbakemeldingsrunde (15 minutter per person. Totalt 60 minutter)
  • Individuell skrivetid. Hver student skriver sine tekster basert på rådene de har fått (20 minutter)
  • Avrunding. Runde der alle svarer på spørsmålet "Hva er mitt neste steg?" (15 minutter)

 

3. Instruer medstudentenes tilbakemeldinger

For at få et reelt utbytte av medstudentens tilbakemeldinger - og oppleve at det er trygt og verdt å bruke tid på - må tilbakemeldinger instrueres nøye av veileder:

  • Avtal med studentene at tilbakemelding alltid er basert på et skriftlig utkast/muntlig presentasjon
  • Avtal med studentene at hvis de ikke har forberedt medstudenttilbakemelding, kan de heller ikke motta den.
  • Fortell at manglende forberedelse kompenseres ikke med individuell veiledning
  • Be studentene legge ved et følgebrev der de beskriver hva de ønsker tilbakemelding på, for eksempel
    • Hvor 'ferdig' er teksten min?
    • Hvilke problemer har jeg møtt i skrivingen?
    • Hva vil jeg ha tilbakemelding på?
  • Gi gjerne studentene ulike roller når de kommenterer medstudenters tekstutkast, f.eks. «djevelens advokat» eller «kritisk sensur», «søt venn» eller «mor», «spørsmåleren», «instruktøren som bare kan gi gode råd» osv. Det hjelper studentene til å ta på seg oppgaven med å være kritiske eller rosende. .
  • Avrund møtet med at alle sier (eller skriver) hva de jobber med videre basert på tilbakemeldingene
  • Foreslå at studentene de-briefer og tar notater for hverandre


Ikke minst er det lurt å gi klare og detaljerte instruksjoner om hvordan man gir og mottar tilbakemeldinger. Her er noen forslag til instruksjoner du kan gi studentene dine:

Hvordan gi gode hverandre tilbakemeldinger?
(De tre K-er)

to personer med snakkebobler, en snakkeboble med pil inn i den andre

  1. Bruk kriterier. For eksempel: Teksten din er lett å lese fordi du metakommuniserer. Du veileder leseren når du skriver hva neste avsnitt skal handle om og når du oppsummerer det viktigste til slutt.
  2. Vær konkret, både når du roser og kritiserer. For eksempel: Du skriver på s. 3 at du vil bruke X-teori. Men du skriver ikke hvorfor. Kanskje du burde oppgi en grunn der.  Ufullstendige tilbakemeldinger er for eksempel: Teoridelen er litt uklar
  3. Vær konstruktiv. Gi forslag til forbedringer. For eksempel: Jeg vil foreslå at du begrunner fokuset tydeligere. Du kan f.eks. skriv noe sånt som...

 

Hvordan motta hverandres tilbakemeldinger?

en hånd bak et øre

  1. Lytt til tilbakemeldingene og ta notater
  2. Unngå å forklare teksten din til tilbakemeldingsgiveren – den må kunne stå alene nettopp som tekst
  3. Ikke be om unnskyldning for teksten din. Det er en del av en lengre prosess, og ingen forventer at den skal være perfekt.
  4. Be om konkrete eksempler hvis tilbakemeldingene er vage og ufokuserte
  5. Fortell oss hvilke deler av tilbakemeldingen som var spesielt nyttige for deg

 

Ressurser 

Nettsider med konkrete eksempler på kollektiv veiledning

  • http://educate.au.dk/praksiseksempler/vejledning/kollektiv-opgavevejledning/
  • http://educate.au.dk/praksiseksempler/vejledning/vejledning-i-grupper/
  • http://educate.au.dk/praksiseksempler/peer-feedback/kollektiv-skriveoevelse-med-peer-feedback/

Korte lærerike tekster om å sikre gode medstudent tilbakemeldinger (peer feedback):