Vurdering

I utdanningssammenheng skilles det vanligvis mellom formativ og summativ vurdering. Formativ vurdering er å forstå som vurdering av studentens arbeid med det formål å veilede studentene underveis i læringsprosessen. Summativ vurdering innebærer vurdering av studentens læring ved endt læringsløp i et emne. Eksamen er en summativ vurdering som har til hensikt å vise hva studenten har tilegnet seg i forhold til læringsutbyttene. Men er læringsprosessen egentlig slutt når eksamen finner sted?

Også eksamensarbeidet og resultatene av eksamen gir studenten viktig kunnskap når det gjelder videre arbeid med lærestoffet, kommende eksamenssituasjoner og refleksjon rundt egne læringsstrategier. Å se både underveisvurdering og sluttvurdering som deler av læringsprosessen har potensial til å gi en mer helhetlig læringsopplevelse for studenten. Det vil være i tråd med læring forstått som en kontinuerlig og livslang prosess. Vi må gjennom et livsløp være rustet for endring og omstilling, og den kunnskapen og de erfaringene også vurderingssituasjoner medfører, vil gi verdifulle innspill for «læring hele livet» (Meld.St.14 (2019-2020) «Kompetansereformen – Lære hele livet»).  På den måten blir læring en prosess der også eksamen inngår som en læringsaktivitet. 

Gode vurderingsformer og tilbakemelding

Et av kjennetegnene på en god vurderingsform er at den er egnet til formålet. 
Det er viktig at underveisvurderingen peker fremover mot emnets læringsutbytte, og at valgt eksamensform gjør det det mulig å avgjøre om studentene har nådd dette læringsutbyttet. Dessuten er det nødvendig å se om læringsutbytte, undervisning og vurdering er samstemt og om valgt eksamensform vil kunne skille mellom ulike prestasjoner. I tillegg må man sikre variasjon i eksamensform i ulike emner og gjennomføre eksamen i tråd med gjeldende forskrifter og retningslinjer. 

Ifølge Ambrose et.al (2010) viser forskning at målrettet læringsarbeid sammen med målrettet tilbakemelding er avgjørende for læring. Det bør derfor legges vekt på mye «trening» og underveisvurdering. Underviseren må være spesifikk når det gjelder vurderingskriterier og ha en begrunnet plan for hva slags tilbakemelding som skal gis, når den skal gis, og hvordan den skal gis.  

For at tilbakemelding skal være et grunnlag for videre utvikling må den kommunisere hvor studenten befinner seg i forhold til ønsket mål, og hva han eller hun må gjøre for å forbedre seg. Det er viktig at tilbakemeldingen gis når studenten kan gjøre seg best nytte av den, slik at læringsarbeid og tilbakemelding jobber sammen for å hjelpe studenten fremover. 
Tilbakemelding i form av rett/galt og bestått/ikke bestått peker i liten grad framover og bør unngås som gjennomgående underveisvurdering. 

God vurderingspraksis innebærer også fokus på spesifikke mål eller kriterier for arbeidet, og utfordringer tilpasset nivå i forhold til studentens nåværende kompetanse. Dessuten er både mengde og frekvens på tilbakemeldingene av betydning for studentenes læringsprosess. 

Studenten bør også bli i stand til å vurdere sitt eget arbeid. Boude et.al understreker behovet for at studenter utvikler evnen til å vurdere kvaliteten ved eget (og andres) arbeid, og møte sitt framtidige læringsbehov. Å lære seg å bedømme kvaliteten på eget og andres arbeid krever forståelse for standard og kvalitet. Forfatterne poengterer at vurderingsdesign ofte kritiseres for å være enveis og passiviserende, og kan bidra til at studenten ikke blir i stand til å anvende kvalitetskriterier på eget arbeid. Å utvikle slik evne til egenvurdering og hverandrevurdering bør derfor også være et mål i undervisning og i oppgavedesign. Også slikt arbeid krever trening. 

Eksempler på summativ vurdering

I boken «Eksamensrevolusjonen» gir professor Raaheim (2019) en rekke eksempler på nytenking rundt eksamensformer. Universitetet i Bergen har også laget en liste hvor disse eksemplene kan undersøkes nærmere. 

I forskrift om studier og eksamen ved USN deles vurderingsformene inn i undergrupper. Det presiseres i forskriften at vurderingsformene kan benyttes alene, eller i kombinasjon. 

a. skriftlig eksamen
b. muntlig eksamen
c. hjemmeeksamen
d. praktisk eksamen og arbeid
e. mappevurdering
f. løpende vurdering
g. bacheloroppgave
h. masteroppgave
i. rapport
j. praksis.

På siden «Eksamensform» er det samlet noen eksempler som spesielt egner seg dersom eksamen skal være digital. 

Ressurser

Podkast: Vurdering i en digital tid, med Førsteamanuensis Torill Aagaard, Institutt for pedagogikk/HIU

 


Podkast: Om nye eksamensformer, med Universitetslektor Per Eirik Undheim, Institutt for maritime operasjoner/TNM


Video: Samstemt undervisning, Webinar med Mattias Øhra, Institutt for pedagogikk/HIU

 


Litteratur: 
Ambrose, S. A., Bridges, M. W., DiPietro, M., Lovett, C., Norman M. K. (2010). How Learning Works: 7 Research-Based Principles for Smart Teaching. Jossey-Bass.

Raaheim, A. (2019). Eksamensrevolusjonen: Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer. (2.utgave). Gyldendal. 

Tai, J., Aijawi, R., Boud, D., Dawson, P., Pandero, E. (2018). Developing evaluative judgement: enabling students to make decisions about the quality of work. Higher Education, 76, 467-481. 
https://doi.org/10.1007/s10734-017-0220-3