Skap studentaktivitet i klasserommet

Synes du det er utfordrende å skape dialog og få aktivitet i et rom eller sal med mange studenter? Her gir vi deg tips og triks til hvordan du kan legge til rette for studentaktivitet i din undervisning.

Studentaktivitet

For å holde på oppmerksomheten for mange studenter i en forelesningssal eller klasserom blir det anbefalt å involvere studentene i læreprosessen ved bruk av varierte og studentaktive arbeidsmetoder. I store undervisningsrom med mange studenter kan dette være utfordrende.

Her er en liste over mulige undervisningsaktiviteter og metoder som kan være til inspirasjon for deg som ønsker å oppnå studentaktivitet i forelesningssalen.

Stille spørsmål og få svar

  • Ulike typer spørsmål: Spørsmålene kan være litt provoserende, som kan være med på å skape engasjement og kanskje også litt temperament. Et spørsmål kan være både korte og enkle, eller du kan legge fram et case som du ønsker at de skal drøfte. Hva du spør om kan også avgjøre i hvilken grad du vil få svar åpent fra salen. For eksempel kan et spørsmål som handler om følelser og etikk ofte virke mer skremmende å svare på enn spørsmål om matematiske formler. Et grep du da kan gjøre er å la studentene snakke sammen først i summegrupper eller ved at de svarer anonymt ved bruk av digitale studentresponssystemer.

  • Digitale studentresponssystemer (SRS) er nettbaserte verktøy som du kan bruke for å gjøre for eksempel håndsopprekkinga digitalt, men som også kan utnyttes til å brukes mer avansert. Slike verktøy gir deg mulighet til å få fram spørsmål på en felles storskjerm i salen som de skal ta stilling til ved å bruk av mobiltelefonen, nettbrett eller pc. Svarene visualiseres deretter i fellesskap på skjermen, som igjen kan skape diskusjoner videre. Du kan også få en pekepinn på hva studentene mener eller hvordan de har forstått det du har gjennomgått i undervisningen. Om du oppdager i en slik økt at over halvparten svarer feil på et spørsmål om et fenomen, så kan du forklare dette fenomenet grundigere. I tillegg kan et avbrekk i en forelesning ved å legge fore eksempel korte quizer være et poeng i seg selv. Eksempler på slike programmer er:

        Du kan lese mer om SRS-systemer temasiden om spillbasert læring.

  • Håndsopprekning: Ta tempen på gruppa ved å la de rekke opp hånda. I tillegg til å variere en forelesning med mye enveiskommunikasjon fra læreren, vil en håndsopprekning gjøre at studentenes egenskaper, erfaringer og meninger blir trukket inn i den faglige drøftingen. Dette vil være med på å motivere studentene. Hva de svarer på kan også være med på å vise et poeng eller å få fram ulike perspektiver.
  • Tommeltottgradering: Et alternativ til håndsopprekning er tommeltott-gradering. Studentene legger da sitt hode ned på pulten og tar tommelen opp, ned eller til siden, dette blir altså anonymt. Dette blir ofte brukt blant yngre elever, men kan også brukes i undervisning med voksne. Dette kan fungere som en del av undervisningen, men kan også brukes for å vurdere hvordan studentene opplever selve undervisningen.

Gruppearbeid

  • Gruppearbeid: Studentene kan møtes i grupperom på nett (f.eks. i Zoom) eller på egnet rom på campus og skal svare på oppgaver. I etterkant samles studentene og oppsummerer sammen med læreren.
  • Summegrupper: Studentene diskuterer to og to, eller flere, om et tema. Dermed diskutere i plenum i etterkant. Dette kan blant annet gi studentene en trygghet til å diskutere i plenumsdiskusjonen, fordi de allerede har "luftet tankene" sine. Du kan legge så mange føringer for gruppene som du vil, kanskje det kan være nyttig å la summegruppen på den ene siden av salen finne argument for en sak mens andre siden finner argumenter imot.  
  • Bruk rommet på ulike måter: Det er ofte mulig å flytte på stoler og bord for å få studentene til å sitte slik du vil og som er gunstig for undervisningen. Legger du opp til diskusjoner kan det være fruktbart å organisere de i grupper. Om du er lærer på nett har du også mulighet til å dele studentene inn i grupperom, og du som lærer kan besøke de digitale grupperommene for veiledning.

Sanser og hukommelse

  • Gjør noe utenom det vanlige for å understreke poeng. Se et eksempel.
  • Sende rundt gjenstander: Om du har noe som representerer det du snakker om kan du sende dette rundt i salen og la studentene studere disse. Du kan også be de notere seg ulike ting ved gjenstandene.

Tenke og skrive sammen

  • Digitale samskrivingsverktøy: Det finnes også en del digitale verktøy som gjør at alle kan skrive samtidig inn i samme dokument. For eksempel kan dette dokumentet vises på storskjerm i forelesningssalen. Eksempler på verktøy:
  • Idemyldring: I starten av et nytt tema eller introduksjon til et begrep kan du kaldstarte undervisningen ved å utfordre studentene til å skrive så mye de kan om et tema eller begrep i løpet av fem minutter. Deretter kan du eventuelt også la de summe sammen, to og to.
  • Digitale tankekart: Det finnes digitale tankekart som gir deg mulighet til å systematisere tanker og ideer på strukturerte måter, for eksempel ved bruk av farger. Du kan for eksempel lage et tankekart sammen med studentene, enten via nettet (at de skriver direkte inn i dokumentet som ligger i skya via egen pc eller nettbrett/smarttelefon) eller at de svarer i salen og du skriver underveis inn i tankekartet som vises på storskjermen. Her er flere eksempler på digitale tankekart.
  • Studentene skriver en oppsummering av timen til slutt. Bruk gjerne et samskrivingsverktøy eller et studentresponssystem. Husk å sette av tid. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. For eksempel kan du be studentene skrive ned tre setninger om det som er blitt gjennomgått, eller la de skrive ned et spørsmål til temaet som er gjennomgått og så diskutere dette med en medstudent.

 

Ønsker du å frigjøre enda mer tid til aktivitet i forelesningene dine kan du "flippa undervisning" være en mulighet. Les mer på temasiden om flipped classroom.

Ressursperson/forfatter:

Marit Loftsgarden