Podcast i undervisningen

På disse sidene informasjon om hvordan podcast kan brukes i undervisningen og tips til hvordan du kan produsere egne podcaster.

lytter til podcast på reise

Hva er podcast?

Podcast er en lydfil som ligger på internett og som kan lyttes til når du vil og når du vil. Noen vil si at en lydfil kun kan kalles en podcast hvis det er mulig å abonnere på via en RSS, mens andre har en videre forståelse av begrepet.

Når kan podcast egne seg?

En podcast kan lyttes til hvor som helst og når som helst, noe som ofte kan være en fordel for mange. Skal du produsere egne læringsressurser, men ikke har behov for illustrasjoner, kan podcast være et alternativ. Podcast har mange av de samme bruksområdene som en video har i undervisning. For eksempel kan du dele en podcast i forkant av en forelesning der du forklarer vanskelige begreper, for slik å frigjøre tid til mer studentaktivitet i fellesundervisningen.

En podcast kan brukes i mange ulike sammenhenger. Her er noen ideer:

  • Aktuelle saker/nyheter
  • Introdusere og motivere til nye emner eller temaer
  • Gi feedback på arbeidskrav
  • Populærvitenskapelige foredrag
  • Forklare prosesser/instruere
  • Forklare vanskelige begreper
  • Informere om studieopplegg, introduksjon til skriving av essays m.m.
  • Case-oppgaver
  • Faglige samtaler
  • Intervjuer
  • Lytteprøver for å trene på uttale i språkfag
  • Fremmedspråklig litteratur/lydbok
  • Repetere for eksamen
  • Forelesninger som du spiller inn på ditt eget kontor
  • Opptak av egen forelesning eller gjesteforelesere i auditorium
  • Samtale mellom to eller flere om bestemte tema

Fem faser

Når du skal spille inn en podcast er det, i likhet med skjermopptak, lurt å tenke i form av fem ulike faser.

Fase 1. Forberedelse

Fase 2. Innspilling

Fase 3. Redigering

Fase 4. Ferdigstilling og publisering

Fase 5. Etterarbeid/evaluering

 

Her går vi igjennom det som er viktig å tenke på i de ulike fasene:

Fase 1: Forberedelse

Når du har funnet ut at podcast kan fungere godt som en ressurs for din undervisning må du undersøke hvilke digitale verktøyene du skal bruke og som du har tilgang til. Før du setter i gang er det lurt å tenke på hvilke muligheter og begrensninger verktøyene gir deg. Skal du for eksempel ut av studioet for å ta opptaket må du ha verktøy som er portable. Deretter er det ofte lurt å bruke god tid på planleggingsprosessen av selve innholdet, altså hva skal med av innhold, hvem skal snakke og hvordan skal du disponere opptaket/innslaget. Du bør også ha tenkt på hvordan du skal lagre, distribuere og bruke opptaket.

  • Hva trenger jeg av utstyr?

For å ta opp lyd trenger du et nettbrett/datamaskin/smarttelefon med mikrofon (intern eller ekstern) eller en portabel båndopptaker (diktafon), gjerne med ekstern mikrofon/mygg.

For å ta opp lyd så trenger du programvare som lar deg gjøre det. Bruker du portabel båndopptaker eller diktafonfunksjonen på en mobiltelefon må lydopptaket legges inn i et redigeringsprogram. Da må du legge lydfilen over på harddisken din, akkurat som en hvilken som helst annen fil, for så å legge filen inn i et redigeringsprogram. Mange programmer ta opp lyd og redigere direkte inne i disse programmene. Den innebygde mikrofonen på nettbrett/iPad fungerer, men for å få optimal lyd er det mulig å koble til lydkort og/eller eksterne mikrofoner. Det finnes mange lydredigeringsprogram som kan brukes, både for Apple-produkter og for Windows. Her er noen eksempler på ulike lydredigeringsprogram.

Det er mulig å låne utstyr av eDU - Medieproduksjon, eller DigTekLab.

  • Hvordan planlegger jeg en episode?

Disposisjonen og presentasjonen av innholdet er avgjørende for å få en god podcastepisode. For eksempel er det viktig å ha en rød tråd, vite hvor du vil og hva som skal komme fram av poenger og når, snakke tydelig, ha relevante gjester etc. For å få til dette er det viktig å ha en god plan.

 

Her er noen spørsmål som kan være nyttig å vurdere når du planlegger en episode:

  1. Er en podcast det beste mediet for ditt formål?
  2. Hva er budskapet/problemstillingen?
  3. Hvordan skal du få svar på dette?
  4. Hvem skal få oss dit? Hvem skal delta/snakke? En person eller flere personer?
  5. Hvem er lytterene? Hva kan lytterne fra før som kan bygges videre på? Knagger og checkpoints.
  6. Skal podcasten være en del av et større tema? Kanskje en episode av en hel serie eller at den er tilknytta andre læringsressurser som for eksempel en tekst eller noen oppgaver. Bør disse episodene ha en lik struktur?
  7. Hvor lenge skal episoden vare? Er det best å ha mange korte snutter eller er det best å ha noen få lange episoder?
  8. Hvor skal innspillingen foregå? Et sted? Flere steder?
  9. Hvilke verktøy og programvare trenger du, og hvilke har du tilgang til? Trenger du hjelp til å komme i gang med disse?

 

Fase 2: Innspilling

Innspilling av lyd kan gjøres på flere måter ahengig av hvilket verktøy du bruker og hvor lyden blir tatt opp.

Før innspillinger kan det være nyttig å gjøre seg kjent med verktøyene og gjøre testinnspillinger. Her er noen ting som er viktig å tenke på:

  • Unngå bakgrunnsstøy
  • Unngå kremting og smatting. Mye kan redigeres bort, men det er vanskelig hvis det kommer som del av andre ord.
  • Si det som skal sies, det som er planlagt, da slipper du å bruke mye tid på å redigere bort unødvendig informasjon.

 

Fase 3: Redigering

Selve redigeringen starter som regel med et eller flere lydspor som skal redigeres til en lydfil. Eksempel på et lydspor er et opptak av en eller flere som snakker, opptak av bevegelser i en kafe eller kanskje en sang. En redigeringsprosess innebærer ofte klipping, og forflytting av lydsporene slik at de høres der det passer. I de fleste lydredigeringsprogrammene finnes det en rekke andre funksjoner som kan regulere lyden, for eksempel "fade in/fade out".

Eksempel  på lydredigeringsprogram er:

Audacity (for Windows)

Garageband (for Apple)

Gjør det enkelt i starten og avanser når du føler deg klar for det. Lydeffekter kan hentes inn på flere måter, en mulig måte er å laste ned gratis lyd/musikk fra Youtube sitt lydbibliotek. Lydeffekter og musikk kan også brukes forskjellig. Noen podcastprodusenter pakker inn innslaget med en kjenningsmelodi og en intro ("du hører på...") og en utro ("takk for at du hørte på..."). Dette minner om et radioprogram. Det er selvfølgelig opp til deg hvor avansert du ønsker å være.

 

Fase 4: Ferdigstilling og publisering

Når man jobber med et opptak er det nyttig å lagre prosjektet slik at man kan ta opp igjen redigeringen når det passer. I et redigeringsprogram vil dette ofte bestå av flere lydspor under eller ved siden av hverandre. Når du er fornøyd og du har redigert et opptak ferdig må det lagres som en lydfil (mp3). Det betyr at alle sporene i prosjektet ditt blir til ett enkelt spor.

 

Du kan lagre lydfilene dine på Mediasite og ha mulighet til å lenke til lydfilene på de nettstedene du ønsker (for eksempel læringsplattformen Canvas). Om du vil at kun studentene som tilhører et emne skal kunne lytte til podcasten er dette et godt alternativ.

 

Det er også mulig å legge lydfilene inn på en podcastvert (for eksempel Podbean eller Soundcloud), som igjen kan inkluderes på ulike nettsteder (for eksempel Canvas). Det gjør du ved å hente en inkluderingskode som du limer inn på aktuell nettside.

 

Fase 5: Etterarbeid

På samme måte som når man bruker video i undervisningen er det nyttig å knytte den til et tema, en oppgave osv. Mange lager en side på sin læringsplattform (for eksempel Canvas) hvor podcasten inkluderes og hvor det gis en kort beskrivelse av innholdet og eventuelt tilhørende oppgaver som skal løses.