Studielivskvalitet i digitale læringsomgivelser

Vi møtes i større grad gjennom skjermer enn ansikt-til-ansikt. Hva krever dette av oss for å opprettholde god kvalitet i utdanningene? Hvordan skal vi klare å ivareta god studielivskvalitet og etablere gode digitale læringsomgivelser?


Da er vi allerede godt i gang med et nytt studieår, men «business» er ikke «as usual». For de fleste av oss, både ansatte og studenter, er nok hverdagen annerledes enn vi er vant til. Vi følger smittevernregler og holder avstand, og læringsrommet er i mange sammenhenger ikke fysisk, men digitalt. Vi møtes i større grad gjennom skjermer enn ansikt-til-ansikt. Hva krever dette av oss for å opprettholde god kvalitet i utdanningene? Hvordan skal vi klare å ivareta god studielivskvalitet og etablere gode digitale læringsomgivelser?

I forrige blogginnlegg (del 1) slo jeg et slag for å nyansere kvalitetsbegrepet i høyere utdanning gjennom å introdusere begrepet studielivskvalitet forstått som studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. For nye lesere gir jeg en kort oppsummering: Begrepet ble etablert i en studie (Kvalitet og læring i høyere utdanning) som inneholder 1040 tekster der studenter skriver om det som kan forstås som kvalitetskjennetegn i deres eget studium. Studielivskvalitet er på basis av studentenes tekster konkretisert gjennom akronymet SMART – en forkortelse for dimensjonene struktur, mestring, aktivitet, relasjon og transformasjon.

I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på hvordan vi kan etablere SMART(e) digitale læringsomgivelser, og gjennom det legge til rette for god studielivskvalitet også dette studieåret. Helt til slutt vises i tillegg et eksempel på SMART i praksis.

Hilde

Hilde Larsen Damsgaard er dosent og nyansatt i USN eDU. Nylig merittert underviser ved USN.