Flipped classroom

Filpped classroom er en stadig mer populær undervisningsmetode. Heller enn å bruke tiden i klasserom til formidling, får studentene formidlingen i forkant. Tiden i klasserommet kan da fylles med læringsaktiviteter, dialog, veiledning, formative tilbakemeldinger og faglige samtaler. Læreren får mer tid til oppfølging av studentene når plenumsundervisningen flyttes ut av klasserommet. Det er derfor vi kaller metoden "flipping", eller omvendt undervisning: Det som tradisjonelt skjer i klasserommet flyttes ut, og motsatt.

Flipped classroom

Digitalisering påvirker alle deler av samfunnet vårt, også innenfor høyere utdanning. Fremveksten av digitale verktøy åpner opp for nye undervisningsmetoder. En av disse er den mye omtalte og populære "Flipped Classroom", eller omvendt undervisning.

I utgangspunktet er det omvendte klasserommet bare en snill overskrift for en mer komplisert prosess; utvikle en studentorientert tilnærming til undervisning og læring, som hjelper studentene å flytte fokus fra konsumering til aktiv samarbeidslæring. 

Som et minimum består flipped classroom av 3 hovedelementer: Før, under og etter. Kort fortalt vil det si at instruksjoner og forelesninger gjøres tilgjengelig i forkant, mens tiden i klasserommet blir brukt til dialog, læringsaktiviteter, oppgaveløsning og veiledning med lærer og medstudenter. I etterkant rettes fokus mot refleksjon, etterarbeid og meta-læring. Flipped classroom gir gode muligheter for å realisere dybdelæring. 

Hva er flipped classroom 

For å beskrive strukturen i et flipped classroom-opplegg, er det nødvendig å dele inn i tre: Det som skjer i forkant av samling (typisk i et klasserom), det som skjer underveis, og i det som skjer i etterkant. 

I forkant får studentene tilgang til det som tradisjonelt har blitt formidlet gjennom forelesning (eller på annen måte i klasserommet). Mange lærere som flipper lager små videoer av det de tidligere har forelest, og/eller instruksjon om å lese lærestoff. Det er verdt å nevne at video ikke er nødvendig. Det er mulig å flippe uten bruk av video.
Dette bildet illustrerer hvilke metoder man bør bruke for å fremme læring på de ulike taksonominivåene. Som en grovregel kan man si at undervisningsvideo er mest egnet for nivå 1 og 2 som omfatter overflatelæring. Mens metalæring og dybdelæring (altså nivå 4, 5 og 6) skjer gjennom ulike læringsaktiviteter.

Blooms og flipping

For å forsterke effekten av arbeidet med lærestoffet i denne første fasen, er det vanlig å be studentene svare på en undersøkelse eller test. Her kan hver student svare på noen faglige spørsmål, beskrive hvordan de har jobbet, beskrive uklarheter, og liknende. Et slikt egenvurderingsskjema kan virke selvregulerende på læringen, og gir dessuten læreren nyttig informasjon om progresjonen og forståelsen til den enkelte. 

Underveis, altså når studentene møter i "klasserommet", har alle en viss grunnforståelse for temaet. Læreren kan sette i gang ulike læringsaktiviteter, kjøre diskusjoner i plenum eller gruppevis, veilede studentene mens de løser oppgaver/problemer og liknende. Basert på svar fra undersøkelsen som hver student fylte ut i første fase, kan læreren gå bort og hjelpe de som trenger det med det de trenger, eller tilpasse læringsaktiviteter/undervisning med utgangspunkt i behovene. Mange som har erfaring med flipped classroom vil si at denne fasen (de aktivitetene som skjer i klasserommet) er det mest sentrale. Men det krever at læreren bruker tiden med studentene godt.

En av grunnpilarene i FC er ikke undervisningsvideoer, men læringsaktiviteter på campus. Ved å flytte gjennomgangen av basiskunnskap ut av klasserommet, frigir man også tid i klasserommet til å jobbe med å utvikle kritisk tenking hos studentene. For det er nettopp gjennom den frigjorte tiden du før brukte på forelesning at muligheten til aktiv læring ligger. Dessverre er det en kjent fallgruve mange går i når de starter med å flippe å legge for mye vekt på produksjon av digitale læringsressurser som f.eks undervisningsvideor og for lite på HVA skal studentene gjøre når de kommer på campus. I dette blogginnlegget "En ærlig historie om flipping" forteller Evy Beate Tveter om nettopp dette. 

I etterkant av samling kan studentene jobbe videre med arbeidskrav, oppgaver og andre læringsaktiviteter. Læreren kan veilede også i denne fasen, men det skjer typisk asynkront (uavhengig av tid/sted). 

Det er stadig flere lærere ved USN som tar i bruk flipped classroom. I et webinar våren 2018 forklarer professor Lars André Tokheim om sine erfaringer med flipped classroom fra TNM (teknologisk fakultet) på både campus og nett, og kommer med konkrete tips for å lykkes med flipped classroom (se opptak av webinaret).
 

Hva sier forskningen?

Det finnes mye faglitteratur, blogger, nettsider, nettaviser, fagtidsskrifter etc som omtaler flipped classroom og denne metodens gevinster. Men det er enda ikke gjort omfattende forskning som kan slå fast at flipped classroom er den nye "vidundermetoden" innenfor læring.

Empirien som foreligger har sprikende design, det er lite teori og funnene varierer. I en mye sitert "scoping review" fant O´Flaherty og Phillips (2015) mange varianter av omvendt undervisning. De fremhever at i omvendt undervisning vil innhold deles ut i forkant mens læreren fokuserer på og tilrettelegger for studentenes faglige forståelse gjennom fokus på høyere ordens læring i klasserommet. Forarbeidet vil typisk bære preg av innlæring av overflatekunnskap, mens klasseromsundervisningen preges av dybdelæring, veiledning, underveisvurdering og samarbeidslæring. De hevder at det trengs bedre konseptuelt rammeverk, kvalitativ analyse av studentens opplevelse, metastudier og eksperimentelle studier. 

Abeysekara og Dawson (2015) understreker behovet for en felles definisjon av hva flipped classroom er, og fremhever at flipped classroom i utgangspunktet er et sett av pedagogiske tilnærminger som 1) flytter det meste av informasjonsbærende undervisning ut av klasserommet, 2) bruker tiden i klasserommet til læringsaktiviteter som er aktive og sosiale, og 3) krever at elevene gjør noen aktiviteter i forkant og etterkant for å få maksimalt utbytte av det som skjer i klasserommet. 

I følge Krumsvik&Jones (2016) passer flipped classroom godt inn i et sosiokulturelt syn på læring, hvor læring konstrueres i samhandling med andre mennesker og artefakter (som kan være digitale verktøy). 

Det er skrevet en del vitenskapelige artikler om flipped classroom, men det er ikke belegg for å si at flipped classroom som metode gir bedre læring. De fleste artikler er beskrivelser av erfaringer fra artikkelforfatterens egen undervisning. De fleste konkluderer med at studenter som jobber godt og gjør det de skal, er fornøyde med undervisningsformen. Det er derimot viktig å merke seg at ikke alle studenter liker metoden. 

Ting å tenke på hvis du skal flippe

  • Finn ut hva som egner seg for flipping. Gå gjennom studieplanen opp mot læringsutbytter på jakt etter å identifisere lærestoff og læremål som kan tilbys som digitale ressurser. Det kan være du vil flippe hele emnet, eller bare deler av det. 
  • God struktur i læringsplattformen (Canvas) er viktig for å lykkes med flipped classroom. 
  • Gi tydelig informasjon til studentene så de vet hva de skal forberede seg på og hva som forventes av innsats. Forklar metoden flipped classroom og begrunn hvorfor den brukes. 
  • Dersom du utvikler videoer selv, så legg vekt på at innholdet fremstår som nyttig for studentene. Du trenger ikke formidle alt de trenger å vite. En god video kan introdusere temaet og legge opp til læringsaktiviteter som gjør at studentene selv må jobbe seg fram til forståelse. 
  • Se gjerne på undervisningsøkten som et seminar, ikke som en forelesning. Legg opp til læringsaktiviteter som du mener egner seg best for å oppnå læringsutbyttene og i tråd med temaet, for eksempel gruppevise aktiviteter, oppgaveløsning, ulike innslag av sosial læring, diskusjoner og så videre. 
  • Tenk gjennom hva du gjør med studenter som ikke har forberedt seg. 
  • Snakk med, ikke bare til, studentene. 
  • Tenk gjennom hvilke grep du kan gjøre for å hjelpe studentene til å oppnå dybdelæring. 
  • Vær bevisst på din egen tidsbruk. Med flipped classroom skal du ikke bruke mer tid enn normalt, men du skal bruke tiden på en annen måte. 
  • Vær bevisst på studentenes tidsbruk. Studenter som er misfornøyde, opplever gjerne at flipped classroom er mer tidkrevende enn tradisjonelle forelesninger. God forankring av opplegget er viktig for å få studentene med på tankesettet. Funn fra forskning (Brenton et.al, 2017, Betihavas et.al, 2015)  fant at selv om studentene kan oppleve FC som mer tidkrevende, så ble studentresultater og aktiv deltagelse i læringsaktivitetene forbedret når (a) læreren brukte et  teoretisk perspektiv for å informere om FC (b) integrerte vurdering i utformingen av FC, og (c) flippe hele kurset og ikke bare deler av det.
  • Tenk gjennom om du kan dokumentere det du gjør og skrive paper om det. 

Oppsummering

Oppsummert kan vi si at flipped classroom er en strukturert metode som frigjør tid til læringsaktiviter og dialog. Både studentrollen og lærerrollen endres. Videoer kan være en sentral komponent i flipped classroom, men vel så viktig er læringsaktivitetene og læreren som ressurs og støtte for læring. 

Litteratur og andre ressurser

Forfattere / ressurspersoner: